Fast ansatte (jan. 2003): 10 teknisk / administrative, 25 vitenskapelige (inkl. 5 professor II).
Dr.ing. stipendiater: 59
| UTEKSAMINERTE STUDENTER DE SISTE ÅR: | |||||||||
| 1996 |
1997 |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002
| 2003 |
2004 |
|
| Siv.ing. industriell kjemi | 26 |
17 |
17 |
29 |
|||||
| Siv.ing. kjemiteknikk | 54 |
45 |
43 |
56 |
|||||
| Siv.ing. SUM | 80 |
62 |
60 |
85 |
68 |
15* |
75 |
45 |
24 |
| Dr.ing. industriell kjemi | 2 |
2 |
4 |
5 |
3 |
||||
| Dr.ing. kjemiteknikk | 3 |
7 |
9 |
3 |
7 |
||||
| Dr.ing. SUM | 5 |
9 |
13 |
8 |
10 |
11 |
12 |
7 |
10 |
(*) Overgang til 5-årig studieprogram. De 15 er etternølere fra 2000
Budsjett: Ca.16 mill. kroner (NTNU-bevilgning)
Instituttleder: Sigurd Skogestad
OM INSTITUTTET:
De tidligere instituttene Industriell kjemi og Kjemiteknikk ble fra januar 1999 slått sammen til et nytt storinstitutt med navnet Institutt for kjemisk prosessteknologi (engelsk navn: Department of Chemical Engineering ). Instituttet holder til i kjemiblokk 5 på Gløshaugen, men disponerer også omtrent halvparten av kjemiblokk 4 samt to store haller ("hall C og D") for eksperimentell virksomhet. Mye av forskningen skjer i nært samarbeid med SINTEF Kjemi.Det nye instituttet er et resultat av en sammenslåingsprosess ved universitetet, som for instituttets vegne går tilbake til 1986 da institutt for treforedlingskjemi ble innfusjonert. Treforedlingsgruppen ble i 1999 samboere med Papirindustriens forskningsinstitutt (PFI).
I 1999 'overtok' nyvalgt instituttleder Skogestad blant annet den sagnomsuste professor Ugelstads gamle institutt, Industriell kjemi. Om nykomlingen makter å frambringe vitenskapelige størrelser som kommer i hans nærhet, gjenstår å se. Studentproduksjonen var dengang iallfall intet å si på: Med ca. 70 uteksaminerte studenter hvert år. I de siste årene har også vi fått erfare virkningen av at færre tar naturfag i videregående skole og har fått en drastisk nedgang i studenttallene, likevel står Institutt for kjemisk prosessteknologi for omtrent halvparten av de ferdige sivilingeniører i kjemi ved NTNU.
- Vi er et ingeniørorientert institutt selv om vi tilhører fakultet for naturvitenskap og teknologi, sier Skogestad.
Aktivitetene ved instituttet kan deles inn i seks hovedområder (faggrupper):
- Katalyse og petrokjemi
- Polymerkjemi og kolloidkjemi
- Prosess-systemteknikk
- Reaktorteknologi
- Separasjonsteknologi
- Treforedling (i nært samarbeid med PFI)
De tre første av disse områdene har vært utvalgt til styrkeområder ved NTNU/SINTEF, så kvaliteten på forskningen er det ingenting å si på.
Vi hadde forøvrig en meget vellyket feiring av 50-årsjubileet for opprettelsen av moderinstituttene den 6. og 7. juni 2000. I den forbindelse ble det utgitt to jubileumsbøker - en for industriell kjemi og en for kjemiteknikk - som kan skaffes ved henvendelse til instituttet. Den forste professor i treforedlingskjemi (Carl C. Andersen) kom i 1946, i kjemiteknikk (Sven G. Terjesen) i 1949, og i industriell kjemi (Olav T. Notevarp) i 1950.
For mer utfyllende informasjon se:
[Om studieretningen], [Aktuelle forskningstemaer for dr.ing.] , [Instituttets historie] [Avlagte doktorgrader]