INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI, NTNU
 


Fast ansatte (des. 2005): 12 teknisk / administrative, 26 vitenskapelige (inkl. 6 professor II).

Dr.ing. stipendiater: 58

UTEKSAMINERTE STUDENTER DE SISTE ÅR:
 
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
Siv.ing. industriell kjemi
22
36
27
21
20
         
Siv.ing. kjemiteknikk
38
43
30
46
29
         
Siv.ing. SUM
60
79
57
67
46
81
69
18*
75
44
30
25
Dr.ing./Ph.D. SUM
11
2
5
9
13
8
10
11
12
7
10
13

(*) Overgang til 5-årig studieprogram. De 18 er etternølere fra 2000

Budsjett: Ca.22 mill. kroner (NTNU-bevilgning)
Instituttleder: Sigurd Skogestad


OM INSTITUTTET:
De tidligere instituttene Industriell kjemi og Kjemiteknikk ble fra januar 1999 slått sammen til et nytt storinstitutt med navnet Institutt for kjemisk prosessteknologi (engelsk navn: Department of Chemical Engineering ). Instituttet holder til i kjemiblokk 5 på Gløshaugen, men disponerer også omtrent halvparten av kjemiblokk 4, deler av PFI-bygget samt to store haller ("hall C og D") for eksperimentell virksomhet. Mye av forskningen skjer i nært samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi.

Det nye instituttet er et resultat av en sammenslåingsprosess ved universitetet, som for instituttets vegne går tilbake til 1986 da institutt for treforedlingskjemi ble innfusjonert. Treforedlingsgruppen ble i 1999 samboere med Papir- og fiberinstituttet (PFI).

I 1999 'overtok' nyvalgt instituttleder Skogestad blant annet den sagnomsuste professor Ugelstads gamle institutt, Industriell kjemi. Om nykomlingen makter å frambringe vitenskapelige størrelser som kommer i hans nærhet, gjenstår å se. Studentproduksjonen var det dengang iallfall intet å si på med ca. 70 uteksaminerte studenter hvert år. I de siste årene har instituttet fått erfare virkningen av et forbigående svakt arbeidsmarked - spesielt i petroleumnssektoren med store reduksjoner rundt år 2000 - og at færre tar naturfag i videregående skole. Det har medført en drastisk nedgang i studenttallene, likevel står nstitutt for kjemisk prosessteknologi for omtrent halvparten av de ferdige sivilingeniører i kjemi ved NTNU.

- Vi er et ingeniørorientert institutt selv om vi tilhører fakultet for naturvitenskap og teknologi, sier Skogestad.


Aktivitetene ved instituttet kan deles inn i seks hovedområder (faggrupper):

  • Katalyse og petrokjemi
  • Kolloid- og polymerkjemi
  • Prosess-systemteknikk
  • Reaktor- og strømningsteknologi
  • Separasjonsteknologi
  • Papir- og fiberteknologi (i nært samarbeid med PFI)

De tre første av disse områdene har vært utvalgt til styrkeområder ved NTNU/SINTEF, så kvaliteten på forskningen er det ingenting å si på.

Vi hadde forøvrig en meget vellyket feiring av 50-årsjubileet for opprettelsen av moderinstituttene den 6. og 7. juni 2000. I den forbindelse ble det utgitt to jubileumsbøker - en for industriell kjemi og en for kjemiteknikk - som kan skaffes ved henvendelse til instituttet. Den første professor i treforedlingskjemi (Carl C. Andersen) kom i 1946, i kjemiteknikk (Sven G. Terjesen) i 1949, og i industriell kjemi (Olav T. Notevarp) i 1950.


For mer utfyllende informasjon se:

[Årsrapport 2005], [Om studieretningen], [Aktuelle forskningstemaer for dr.ing.] , [Instituttets historie] [Avlagte doktorgrader]


Klikk for større visning av PFI Klikk for større visning av oversiktsbilde,
Fra venstre: PFI-bygget (blått),
Kjemihallen, Kjemiblok V og IV (gule)
(i bakgrunnen: Realfagbygget) Klikk for større visning av kjemiblokkene Klikk for større visning av kjemiblokk fem Klikk for større visning