INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI
NTNU, TRONDHEIM

Fra venstre: PFI-bygget (blett), Kjemihallen, Kjemiblok V og IV (gule)(i bakgrunnen: Realfagbygget)

Fast ansatte (jan. 2001): 9 teknisk/administrative, 22 vitenskapelige (inkl. 8 professor II).

Dr.ing. stipendiater: 56

Uteksaminerte studenter de siste år: 

 
                                   1996   1997   1998  1999  2000  2001
     
     Siv.ing. industriell kjemi     26     17     17    29
     Siv.ing. kjemiteknikk          54     45     43    56
     Siv.ing. sum                   80     62     60    85    68     15
 
     Dr.ing.  industriell kjemi      2      2      4     5     3
     Dr.ing.  kjemiteknikk           3      7      9     3     7
     Dr.ing.  sum                    5      9     13     8    10     11

Budsjett: Ca.16 mill. kroner (NTNU-bevilgning)

Instituttleder: Sigurd Skogestad

De tidligere instituttene Industriell kjemi og Kjemiteknikk ble fra januar 1999 slått sammen til et nytt storinstitutt med navnet Institutt for kjemisk prosessteknologi (engelsk navn: Department of Chemical Engineering ). Det nye instituttet utdanner ca. 70 sivilingeniører hvert år. Instituttet holder til i kjemiblokk 5 på Gløshaugen, men disponerer også omtrent halvparten av kjemiblokk 4 samt to store haller ("hall C og D") for eksperimentell virksomhet. Mye av forskningen skjer i nært samarbeid med SINTEF Kjemi.

Det nye instituttet er et resultat av en sammenslåingsprosess ved universitetet, som for instituttets vegne går tilbake til 1986 da institutt for treforedlingskjemi ble innfusjonert. Treforedlingsgruppen ble i 1999 samboere med Papirindustriens forskningsinstitutt (PFI).

Fra nyttår 1999 'overtok' nyvalgt instituttleder Skogestad blant annet den sagnomsuste professor Ugelstads gamle institutt, Industriell kjemi. Om nykomlingen makter å frambringe vitenskapelige størrelser som kommer i hans nærhet, gjenstår å se. Studentproduksjonen er det iallfall intet å si på: Med ca. 70 uteksaminerte studenter hvert år, står Institutt for kjemisk prosessteknologi for over halvparten av de ferdige sivilingeniører i kjemi ved NTNU.

- Vi er et ingeniørorientert institutt selv om vi tilhører fakultet for naurvitenskap og teknologi, sier Skogestad.

Aktivitetene ved instituttet kan deles inn i seks hovedområder (faggrupper):

De tre første av disse områdene har vært utvalgt til styrkeområder ved NTNU/SINTEF, så kvaliteten på forskningen er det ingenting å si på.

- Hva er dere mest opptatt av for tida?

- På administrativt nivå er det personellavgangen som volder oss mest tankevirksomhet. Omkring to tredjedeler av den vitenskapelige staben er over seksti år. Dermed vil svært mange gå av for aldersgrensa i årene som kommer, sier Skogestad. En måte å avhjelpe situasjonen, er å ansette flere i professor II-stillinger. Permanente løsninger må imidlertid søkes gjennom å ansette nye folk. - Her har vi nok et problem i forhold til de totale arbeids-og lønnsbetingelser vi kan tilby. Lønna er én ting, vel så viktig er rammevilkårene for forskning og undervisning. Dette går på stillinger til stipendiater, til utstyr og liknende. Problemstillingen er spesielt følbar når det gjelder å lokke til seg folk fra utlandet, sier Sigurd Skogestad.

Vi hadde forøvrig en meget vellykket feiring av 50-årsjubileet for opprettelsen av moderinstituttene den 6. og 7. juni 2000. I den forbindelse ble det utgitt to jubileumsbøker - en for industriell kjemi og en for kjemiteknikk - som kan skaffes ved henvendelse til instituttet. Den første professor i treforedlingskjemi (Carl C. Andersen) kom i 1946, i kjemiteknikk (Sven G. Terjesen) i 1949, og i industriell kjemi (Olav T. Notevarp) i 1950.

For mer utfyllende informasjon se: [Om studieretningen], [Aktuelle forskningstemaer for dr.ing.] , [Instituttets historie] [Avlagte doktorgrader]